Fortidsfamilien

Bronsealdertaske med “glidelås”

Lena & Espen — Mon, 16 Jan 2012 21:35:03 +0000

Fortidens mennesker hadde mange snurrige gjenstander. Noen er utrolig forseggjorte, og virker langt forut for sin tid. Denne posten tar for seg nettopp en slik gjenstandstype: Beltetaskene fra bronsealder. Best bevart, og derfor mest kjent, er tasken fra Hvidegaard, men det fins også rester etter tilsvarende tasker i flere andre graver. Første gang Espen så et bilde av denne ble han beint frem forbløffet. Her er ikke tale om en enkel pose eller snørepung, men en forseggjort veske med glidelås(!) i form av en bronsenål eller snarere nålformet låsepinn.

Det er ikke lett å få fatt i gode illustrasjoner av en sær gjenstandstype fra bronsealderen (hadde den vært fra vikingtiden ville den helt sikkert ha vært overeksponert). Det ligger en del foto og tegninger på nettet, men i alt for dårlig oppløsning til å avsløre detaljer. Det er ikke lett å lage en god kopi når man ikke har gode forelegg. Skal man gjøre så godt man kan eller bare la det være? Det er nok mange som kjenner seg igjen i dette dilemmaet. For nesten to år siden prøvde Espen seg på en slik taske. Det var hastverksarbeid, uten noe skikkelig forelegg, og den fikk en bronsefarget strikkepinn i stedet for nål, men prinsippet var i det minste riktig. Se øverste bilde.

Espens første forsøk på å lage en glidelåstaske av bronsealdertype, fra våren 2009.

Nå har Espen fått fatt i korrekte låsepinner/nåler fra Nordisk Bronsereplika (som vist i en tidligere post), og har funnet flere bilder, både av originalfunnet og andres forsøk på å kopiere Hvidegaardstasken. Etter å ha tenkt frem og tilbake, endte han med tasken som vises på de tre nederste bildene.

Den nye varianten, med låsepinnen i.Den nye tasken, her med åpent gap og glefsende hemper.

Espen er ennå langt fra fornøyd, selv om resultatet ble relativt pent, og mer presentabelt enn sist. Ikke vet han hvordan tasken har vært sydd sammen i sidene. De andre som har forsøkt har sydd den sammen på vrangen og vrengt den, og Espen har derfor gjort det samme, selv om det er usikkert om dette baserer seg på fakta eller logisk slutning. Ellers er det flere mulige tilnærminger til utformingen av åpningen. Man kan i alle fall se på originalen at den øverste kanten ligger utenpå, og strekker seg over hempene, men det er vanskelig å si om den er sydd på eller går i ett med selve tasken. Kanten omkring åpningen har dessuten vært rikt dekorert, men verken foto eller tegninger er gode nok til at man kan gjøre det etter. Det kan i det minste slås fast at originalen har hatt 20 hemper, 10 på hver side. Imidlertid er det ikke mulig å si om hempene har vært påsydd på innsiden eller om de er en fortsettelse av selve vesken, forutsatt at munningen er påsatt, slik Espen har gjort.

Den nye tasken fra siden. Hempene er brettet inn, og sydd ned med samme sømmen som fester randen.

Her er lenker til tre andre forsøk på å lage en Hvidegaardstaske, som Espen også har studert i forsøket på å lage en ny og bedre variant. Som man kan se er heller ingen av disse like, og alle avviker på flere punkt fra originalen, akkurat som Espens eget forsøk:

Den nye tasken, her med åpent gap og glefsende hemper.

www.larp.com/hoplite/zipper2.jpg

achaius.pl/inne2.html

www.flickr.com/photos/cslemke/

Det er godt å vite at det fins flere drakt- og ustyrsnerder der ute som prøver å finne ut av verdens eldste glidelåser.

Hvis det er noen som har god dokumentasjon om Hvidegaardstasken eller som har fotografert eller studert originalen, blir Espen veldig glad for å få del i denne informasjonen. Han har fremdeles to låsepinner igjen. Prøv gjerne også å lage en selv. Man kan helt sikkert også bruke en tre- eller beinpinn. Vesker med samme lukkepatent ble også brukt i eldre jernaler, et tema som også er behandlet her.

Tøfler i nålebinding

Lena & Espen — Fri, 13 Jan 2012 17:18:59 +0000

Det er vinter, i hvert fall etter kalenderen – ikke så kaldt riktignok, men nok til at det blir kaldt i huset når noen går ut uten å lukke døren… Espen begynte å fryse på beina og tok sporensstreks fatt på et prosjekt han lenge har tenkt å gjøre – tøfler! På jobben har han alt et par, nå var det på tide med et par til kalde føtter hjemme også. Fra før har vi nålebundet en mengde rustrøde sokker i tjukt, hardt spunnet garn, faktisk så kraftig garn at det blir litt i tjukkeste laget til å være normale sokker. Sett på en skinnsåle her så har man fine, varme tøfler, som til og med tåler en snartur utendørs i posten eller annet.

Vi tok omrisset av foten og klippet ut i elgskinn, og ganske enkelt sydde det med kastesting under den tjukke sokken. Fiks ferdig tøfler!

Fiks ferdige tøfler - sokker med skinnsåle

Espen sine "jobbtøfler" - velbrukte, men holder sikkert enda et par år

Salg på lin

Lena & Espen — Sun, 08 Jan 2012 12:09:35 +0000

På forrige treff i Bjørgvin Handverkslag kunne flere medlemmer opplyse om at det var salg på linstoff på IKEA. Noen hadde allerede kjøpt, og andre skulle ut for å handle i nærmeste fremtid. Fortidsfamilien pleier alltid å ha en del stoff på lager, mest ulike typer ullstoff, men også lin, slik at vi kan gå i gang med enkle prosjekter uten å måtte foreta bestillinger. Det er dessuten alltid lurt å kjøpe mens det man ønsker faktisk er tilgjengelig, og det skader slett ikke at det er billig. Det var likevel ikke linstoffet som trakk oss til IKEA, men behovet for en del nye ting til huset. Når vi allikevel var der i trengselen, husket vi heldigvis på å få med oss lin. Vi hadde ikke tid til å måle opp, veie og pakke, i alle fall ikke med tanke på den store køen i tekstilavdelingen. Derfor tok vi like godt en hel rull. Den var ferdig pakket og merket med mål og vekt: 35 m, 12 kg! Til dem som nå begynner å bli nervøse, kan vi opplyse om at det fremdeles var mye igjen. Vi oppfordrer folk til å kjenne sin besøkelsestid, og ta en tur innom IKEA om de har mulighet til det. Meterprisen er bare kr. 35. Vel er det lenge til forsommeren, når viking- og middelalderaktører flest våkner av dvalen, men det skader ikke å spare penger, og vinteren og våren er en fin tid til å lage nye skjorter, serker og andre klær. Innlegget er ikke sponset av IKEA

Dagens fangst: Espen har nedlagt en formidabel linrull.

Små godbiter for bronsealderentusiastene

Lena & Espen — Thu, 05 Jan 2012 20:23:26 +0000

I dag kom det en liten, polstret konvolutt i posten. Avsender var Ørjan Engedal, en arkeolog som har spesialisert seg på å lage kopier av forhistoriske bronsegjenstander. På hjemmesidene hans, Nordisk bronsereplika, bronsereplika.no, er det et godt utvalg av våpen, redskaper, draktutstyr og smykker, mest fra bronsealderen, men også fra jernalderen. Ørjan tar dessuten spesialbestillinger, som f.eks. innholdet i denne konvolutten: tre kraftige nåler, med form nesten som digre spikre.

Tre nåler eller snarere låsepinner til "glidelås"

Nålene er kopier etter et gravfunn fra Hvidegården i Danmark, fra slutten av eldre bronsealder. Dette er ikke en av de berømte eikekistegravene, men en branngrav som har vært omtrent like rikt utstyrt. Det mest spesielle med dette funnet er at det er bevart flere skinn- og lærgjenstander, som i regelen mangler i eikekistegravene. Her er bl.a. et belte, sverdslire med skinntrekk, flere små knivslirer og en beltetaske.

Beltetasken fra Hvidegården er lukket med en bronsenål, som er tredd gjennom to rader med overlappende hemper, omtrent som en glidelås. Det er funnet en tilsvarende taske fra Garderhøj. Patenten er også kjent fra eldre jernalder, ikke minst på vesken fra Vesterris, som er omtalt i et par tidligere poster her i bloggen: 19.04.2010 og 21.04.2010

Originalen med isittende låsepinn og rester av beltet i hempene. Tuppen er brukket, men den tilsvarende låsepinnen fra Garderhøj er spiss.

Det er altså bronsealdertasker med låsepinn av bronse på gang i fortidsfamiliehjemmet, og vi kommer forhåpentligvis snart tilbake med en ny post om temaet.

Mer informasjon om Hvidegården: www.natmus.dk/sw46401.asp (Hvis man klikker på bildet av gravhaugen får man opp tegninger av alle gjenstandene).

Seinmiddelaldersk belteveske

Lena & Espen — Thu, 29 Dec 2011 18:05:53 +0000

Så ble det likevel et innlegg til i 2011… Dette har vært en typisk innendørs-romjul, og da må man ha noe å gjøre – og helst ikke bare nålebinding. Espen har en del pent veskeskinn liggende etter det nedlagte garveriet på Osterøy, og hva er vel bedre enn å bruke det til nettopp vesker. Etter å ha skummet litt gjennom den fantastiske boken Purses in Pieces av Olaf Goubitz (løp og kjøp), laget han en mal til en beltetaske med opphengshemper. Denne typen kjennes fra 1300-tallet og fremover, og har kun vært båret av menn. Varianten vi går for er meget enkel, med bare ett rom. Ofte har de opptil flere hovedrom og påsydde smårom eller punger. Slike tasker har også en reim til å holde nede flappen, for å sikre seg mot at verdisaker faller ut, eller snarere blir snappet ut av tasken. Espen har en diger boks der han samler spenner og annet tilbehør til reimer fra så og si alle perioder, så det er ikke så vanskelig å finne noe som passer. De fleste bevarte taskespennene er riktig nok av jern, men det har nok også vært vanlig med kobberlegeringer, tinn og kanskje til og med sølv, som ble revet av da taskene av en eller annen grunn ble kastet. Vi går for messing i første omgang. Nå har vi allerede en ferdig taske og to underveis. Alltid kjekt å prøve seg på noe nytt. Snart må vi forsøke oss på en av de litt mer avanserte formene.

Siden vi ennå er befinner oss i innspurten på 2011, takker vi for det Gamle, og ønsker alle et Godt Nytt År!

Skinnbrok

Lena & Espen — Tue, 27 Dec 2011 17:05:46 +0000

Man skulle tro at vi som sysler med litt av hvert, og har mange jern i ilden samtidig, har mange ufullendte håndverksprosjekter. Selvsagt har vi idéer som ikke blir gjennomført eller lagt på is, men vi har få påbegynte arbeid liggende. Det fins imidlertid ett uhederlig unntak: Skinnbroken som Espen startet på for omkring fem år siden!

Den gang Bjørgvin Handverkslag var i startfasen, og ennå gikk under navnet Saumfararane, gikk Espen hardt ut med en skinnbrok fra overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Han fikk kyndig veiledning av Hilde Petersen Nyløkken, herreskredder og høvding for Saumfararane. Det gikk raskt unna i starten, men så ble skinnbroken lagt til sides, til fordel for stein-, bronse- og jernaldersaker. Når noe først er lagt på vent, særlig et større prosjekt, er det ikke lett å ta opp igjen. En stund visste vi ikke engang hvor buksen befant seg.

Vi nærmer oss nyttår, som er en tid for nyttårsforsetter. Ett av Espens opplagte valg av nyttårsforsetter (på håndverksiden i alle fall) var nettopp å gjøre ferdig skinnbroken. Romjulen er imidlertid en fin tid for håndarbeid i Fortidsfamilieheimen. Når det i tillegg er udebatterbart innevær og romjulsbesøk blir avlyst på grunn av sykdom, så må man se seg om etter noe å gjøre. I en hylle i kottet lå skinnbroken, som kun manglet noen få sømmer, knapper og knapphull. Nå er den endelig ferdig, og man kan gi seg inn på noen andre nyttårsforsetter i stedet.

Fortidsfamilien nytter dette høvet til å ønske alle som følger eller snubler innom bloggen et riktig Godt Nytt År! Ta frem et gammelt, ufullendt håndarbeid, sett deg i godstolen, og gå i gang.

TIL ÁRS OK FRIÐAR!

Nytt skinnslag fra eldre jernalder

Lena & Espen — Fri, 23 Dec 2011 11:46:46 +0000

I Sør-Skandinavia og Nord-Tyskland er det bevart relativt mange draktdeler fra de eldste delene av jernalderen. De fleste er myrfunn, fra de såkalte myrlikene, som trolig er menneskeoffer. Det er funnet plagg i både tekstil og skinn. Hyppigst forekommende er de såkalte skinnslagene, kjent i flere titalls eksemplarer. Dette er store kapper av sauepels, sydd sammen av mengder av små skinnstykker for å få god passform. Skinnslagene må nok først og fremst forstås som hverdagsplagg til kalde og våte dager. De ble båret av både menn og kvinner.

Espen har tidligere sydd to slike skinnslag, laget etter et funn fra Sørgårds Mose i Danmark. Vi hadde med oss begge skinnslagene da vi var fortidsfamilie på Jernaldergården Ullandhaug i juli. Særlig Oline visste å gjøre seg nytte av de gode, varme plaggene på de kjølige kveldene. Espen fikk i oppdrag å lage et skinnslag til Arkeologisk Museum i Stavanger, til bruk på Ullandhaug. I høst mottok vi en pakke med fem nydelige villsaupelser.

Denne siste uken før jul har Espen hatt ferie, i alle fall fra den ordinære jobben. Det har gått med ikke rent få timer på å klippe opp fellene, for deretter å sy dem sammen igjen. Nå er Espens tredje skinnfell ferdig, og klar til å sendes til Stavanger. Vi håper at den faller i smak.

Votter og luer og votter og luer og… (endelig) skinnslag

Lena & Espen — Sun, 18 Dec 2011 13:44:53 +0000

Det er lenge siden forrige post. Fortidsfamilien er fremdeles både oppegående og produktiv. Det har bare ikke vært noe særskilt nytt (eller gammelt) å berette om i denne sammenhengen. De siste ukene har det gått i nålebinding av luer (ikke minst røde med dusk), sokker og votter, og det har vi blogget tilstrekkelig om, både i år og tidligere. Selvsagt kunne vi gjort andre ting i stedet, men det er greit å innfri bestillinger av julegaver, og helst i god tid før jul. Vi får håpe at alt passer dem det er tiltenkt, og at gavene varmer på mer enn én måte.

Nå har Espen tatt juleferie, og gleder seg til å strø rundt seg med skinnfeller, lær og verktøy. Først ut er et skinnslag fra eldre jernalder. Også noe han har laget før, men likevel i en litt annen kategori enn de talløse vottene, sokkene og luene. Nå blir det ulldotter over alt og såre fingertupper. Forhåpentligvis blir det også tid til noen sko, belter og andre saker, innimellom julebesøk og gavebytteekspedisjoner. Lena har også tenkt å drive med skinnarbeid, både pulsvarmere og andre småting. Ikke nødvendigvis gammeldagse saker, men i alle fall tradisjonelle materialer.

Vi har bestemt oss for å prøve å være litt flinkere med å blogge fremover, både nå i julen og videre. Forutsatt at vi ikke havner på nålebindingskjøret igjen… Litt nålebinding blir det vel også på begge to, men i tilfelle bare for å utnytte ledige stunder, f.eks. i julebesøk der det ikke passer å ha med hele skinnfeller.

Flere nisseluer i nålebinding

Lena & Espen — Sun, 13 Nov 2011 22:04:26 +0000

Vi hadde store håndverksmessige planer for denne helgen, som i utgangspunktet var tenkt som en stille og rolig hjemmehelg. I stedet dro vi på helgetur for å besøke familie i Nordhordland, deriblant en helt nyfødt liten niese. Da trenger man noe enklere å gripe til, som ikke fyller hjemmene man er på besøk i, og som ikke krever mer konsentrasjon enn at man kan prate og bare la hendene gå. Heldigvis hadde vi bunkret rødt garn til førjulstiden, slik at vi begge kunne lage flere nisseluer. Det var i grunnen veldig greit å komme i gang med årets nisselueproduksjon, med førjulsarrangementer som kommer som perler på en snor i ukene fremover. Fortidsfamiliens nisseluer er selvsagt laget i nålebinding, slik urnissene ville gjort. Fasongen har imidlertid hentet inspirasjon fra strikkeluer fra 17-1800-tallet.

I neste post kommer det forhåpentligvis noen ord om det vi egentlig hadde tenkt å gjøre denne helgen, såfremt vi ikke skjener innom et annet emne på veien…

Tre ferdige og to påbegynte nisseluer. Den største er laget en med tynt kamgarn i Brodéns sting, og en av de påbegynte i Dalbysting. De øvrige er i Oslosting.

Skoreparasjoner

Lena & Espen — Sun, 23 Oct 2011 13:29:10 +0000

Inntil for en generasjon siden var det vanlig å forlenge skoenes levetid ved stadige reparasjoner. I dag er man, Fortidsfamilien inkludert, dessverre ikke så flinke til å få reparert sko som går i stykker. De få skomakerne og skoreparatørene som er tilbake er neppe overarbeidet. Dessuten er ofte moderne sko laget i materialer eller på måter som ikke tillater reparasjoner.

Når det gjelder vikingtids- og middelaldersko kan vi derimot ikke tillate oss bruk- og kastmentaliet. Både Fortidsfamilien og Bymuseet har flere sko som trenger større og mindre reparasjoner. Høsten og vinteren er en god tid for slikt arbeid, og Espen har tenkt å ta slikt innimellom de nye prosjektene.

Først ut er et par korte middelalderske kvinnestøvler. Espen har ikke laget disse selv. De ble bestilt til en kvinnedukke som sto i Hordamuseets fiskarbondeutstilling, som åpnet for 11 år siden, og ble tatt i bruk i skoleformidlingen da dukken ble pensjonert. Virkelig et par pene støvler, laget av en dyktig skomaker. Sålene var svært tynne, noe som selvsagt var vanlig i middelalderen, men de fikk ikke lang levetid i møte med moderne overflater som grus, pukkstein og asfalt. Overlæret er derimot langt fra utslitt, og tåler ennå lang bruk. Skoene har etter hvert fått en meget fin patinering. Velbrukte middelaldersko ser langt bedre ut enn helt nye. Skoene har ligget lagret i lengre tid, men endelig fikk Espen forbarmet seg over dem. Det var vel verdt å spandere noen timer på å såle dem opp igjen.